Ny blogg p valgdagen

Da har jeg endelig ftt meg en ny blogg. nettsiden vil vre den sammen som tidligere, simeneide.com, og den nye bloggen vil ta for seg mer internasjonale sprsml. Mer riktig vil jeg vel egentlig ha tre blogger:
  • jeg vil ha denne hvor jeg blogger p cirka samme mte som fr,
  • jeg vil ha min internasjonale blogg som ligger som hovedblogg p simeneide.com, og
  • jeg vil ha ha bloggen NoSwimToday som skal vre om turer om padling og slikt.
I tillegg har jeg lagt inn Twitter, som smkommentarer vil komme p.

Legg til den nye bloggen p RSS-feeden her, men ikke slett denne for det.

Forkastelig registrering

Her gr SV i store demonstrasjoner mot EUs datalagringsdirektiv, de er imot nasjonale prver som registrerer hvilke skoler som gjr det bra og drlig, ogs presterer skoleministeren deres forsl dette!
Nei, nei, nei. La oss for all hpe at dette blir forkastet og godt begravd sammen med de andre skamfulle ideene som har kommet frem de siste rene.

Allikevel er dette skremmende sosialistisk tankegang og kan vise hvilken vei det kan fre. Den eneste mten for at et sosialistisk praktsamfunn skal fungere, er at staten alltid vet best. Dette krever enorm kartlegging av folks liv, og da behver vi bare vente p en Lenin eller Stalin for at den enorme maktkonsentrasjonen skal misbrukes. Eller bare en liten glipp.

Julebrus

For noen r siden mente jeg at julatida ikke startet fr i desember, og skrev under p opprop osv osv. I dag kan jeg ikke la vr: det er -2 i lufta og julebrusen er i butikkhyllene. Vi mangler bare snen her oppe! ;)

... og julestresset er ikke noe problem. Begynner aldri julehandelen fr lille julaften uansett!

Heia Handlingsregelen

"Lurer du p hvorfor Norge ikke bruker mer oljepenger? Da br du lese hva som skjedde p stillehavsya Nauru, som ble hy p dritt." Skriver DN.no.

Penger er ingen rsak til velstand. Det er kun arbeid, organisering og teknologi. Bli ogs med i facebook-gruppa "Handlingsregelen er best".

Hrt i presidentdebatten

"What you want to do to Joe the plumber and millions more like him is have their taxes increased and not be able to realize the American dream of owning their own business."
John McCain introduces plumber Joe Wurzelbacher to the nation

"I'm happy to talk to you, Joe, too, if you're out there."
Barack Obama wants a piece of the action

"It's pretty surreal, man, my name being mentioned in a presidential campaign."
Joe Wurzelbacher, the now-famous plumber

(fra bbc.com)

En transparent skattepolitikk

Nord-Trndelag teater har gjort et lite pr-stunt. I sin oppsetning av stykket "Nabosommer - p jakt etter solen" har de gitt en egen pris til Frp-sympatisrer. For voksne ikke-frp-velgere er prisen NOK 260, mens for Frp-sympatisrer er prisen NOK 1629.

- Bakgrunnen for de ulike billettprisene var et oppslag i Dagbladet for noen mneder siden, der Fremskrittspartiets kutt i kultursttten ble skissert (..) sier teatersjef Anderz Dving ved Nord-Trndelag teater til Dagbladet.no.

Frp kaller stuntet for feigt, og mener de blir urettferdig behandlet. Jeg er totalt uenig. Denne synliggjringen av standpunkt er i hyeste grad viktig for demokratiet.

Alle som stemmer ved det norske valget burde f innsikt i hvilke politiske vedtak som blir tatt og hvilke konsekvenser dette har for det norske samfunnet og seg selv. Et eksempel p dette er hvordan norske skatter blir fordelt utover diverse poster p statsbudsjettet. Slik det fungerer i dag blir alle skatter og avgifter sauset sammen i n stor pott, og blir dermed delt utover forskjellige forml. Dermed er det fritt frem for enhver srinteresse skaffe seg mest mulig av den potten, som blir bestemt ved hvert statsbudsjett.

Et stort problem med dette systemet er at det skaper en fremmedgjring mellom den som gir pengene - og den som fr. De fleste i Norge har noen srinteresser som de nsker kte ressurser til, og siden en kning i denne srinteressen blir mye hyere for deg enn en hyere skatt fordelt p hele Norge, tenker man p seg selv heller som konsument av statspenger enn bidragsyter til de samme.

Derfor applauderer jeg det Nord-Trndelag teatergruppe har gjort, nemlig fordi de p en veldig god mte synliggjr kostnaden for hver enkelt ved g p teater. Ved si at forskjellen mellom vanlig pris og "frp-pris" er 1369 viser de den ekte prislappen for hvor dyrt det har vrt sette opp dette teaterstykket - og man kan deretter ha en skikkelig debatt hvorvidt det er hensiktsmessig med denne velferdsordningen.

Jeg skulle gjerne sett dette i en strre skala, der skatten blir delt opp i forskjellige deler. En samferdselsskatt, en skoleskatt, en kulturskatt osv. Slik kan man se hvor stor del av skatten som gr til hva i samfunnet - og det blir mulig med en ordentlig debatt om ressursene.

Oppdatering: Frp-velgere slipper betale mer.

Unge Venstre: La friskoler g med profitt!

I helgen er det landsmte i Unge Venstre, og programbehandlingen har vrt et hett tema. Denne morgenen har vi debattert mye skolepolitikk, og Unge Venstres landsmte har vedtatt at friskoler skal f 100% av skolepengene samt at de skal ha muligheten til g med profitt. Det er ogs viktig merke seg at friskoler da ikke skal kunne ta mer skolepenger av eleven. Hvorfor er dette en viktig sak?

Frst er friskoler en god berikelse av det norske skolesystemet. Etter at man pnet for alternative mter drive en skole p, har mange nye ideer dukket opp, og selv Arbeiderpartiet (og noen f i SV) har innrmmet at det er mye man kan lre av friskoler i den offentlige skolen. Om det virkelig er slik at elever nsker g p en friskole fremfor en offentlig, er det et viktig signal for politikere ta. Forby mennesker g p denne skolen ser jeg som et svrt drlig lsning p problemet.

Total mulighetslikhet er et umulig ml, ettersom det sannsynligvis ville ha ndvendiggjort fjerne familien. Allikevel er skolepolitikk viktig for fremme sosial mobilitet, slik at alle skal ha en mulighet til erverve seg en god utdanning selv om du ikke har foreldre med penger i ryggen. Derfor er det viktig finansiere de friskolene elever velger g p med 100% av den sttten den offentlige skolen fr. Videre br man ikke kunne kreve ekstra skolepenger utover dette.

tro at skoler ikke kan g med profitt er en drlig begrunnet illusjon. I friskoler som n ikke har lov til g med (synlig) profitt er det utleie av lokaler og andre avtaler muligheter som er vanskelig regulere. I det offentlige heter disse profittene lrermter p Color Line og byrkratiske ineffektiviteter. Derfor er lsningen pne opp for profitt og pne opp for mer konkurranse. Slik blir det mer penhet om systemet, og konkurranse srger for nyskapning og reduserte profitter.

Profitt er et element i s og si alle andre deler av det norske samfunnet. Barnehager, sykehus og sykehjem er alle aktrer som fr sttte fra det offentlige men samtidig fr lov til g med profitt. Hva gjr skoler s forskjellige? Valgfriheten i skolen gjr at om noen skoler velger ta skyhy profitt som gr p bekostning av utdanninger, vil elever selvflgelig ikke velge denne skolen, og skolen vil g konkurs. Derimot, om friskoler skaper et opplegg som elever strmmer til og vil f opplring der, er det noe s genialt denne skolen har gjort, at litt fortjeneste m sees p som et godt incentiv for jobbe de kveldene ekstra.

Mange friskoler kombinert med et fritt skolevalg tror jeg blir et gode for elever som helhet. Konkurranse mellom de som tilbyr skoletilbud gjr at det er de lsningene som eleven nsker som blir prioritert, samtidig som man stiller visse kunnskapskrav til hva skolene skal ha igjennom. 100% finansiering og en gratis skole gjr at man ikke prioriterer elever med foreldre som har mye penger i lommaboka.

Studiesttte og boligkrise

Det var ikke srlig enkelt skaffe seg en studenthybel i Trondheim i r. Som studenter flest er jeg ikke kresen - jeg krever bare en billig, sentrumsnr leilighet like ved utesteder og butikker, med vindu slik at jeg ikke hrer s mye lyd nr jeg vil sove. Trass i disse beskjedne kravene brukte jeg opptil flere uker p finne leiligheten min.

Studiesttten er heller ikke mye skryte av. Med bare 7000 i mneden kan man verken spise lunsh i kafeteriaen (man m lage matpakke!), man m lage maten sin selv, og det strekker bare til ca n l i uka om jeg kjper den utenfor butikk.

Er det egentlig s ille? Tross alt er mye av disse pengene noe man fr av myndighetene, og bruke penger slik at alle kan utdanne seg kan godt begrunnes gjennom sosial mobilitet. Men allikevel - hvert r klager studenter p sin drlige konomiske status, selv om jeg synes de fleste studenter har det noks godt her oppe i Trondheim. Det er vel virkelig ikke lnekassens arbeid srge for at du fr rd til l? For slikt m man vel kunne ta seg en ekstrajobb - br man ikke? Studiesttten br hjelpe deg til studere, ikke leve et glamorist liv.

Bde familie og venner lurer p hvordan jeg lever her ı Bartebyen. Her er et par bilder fra student-suiten min:

pa070310
Stue, soverom og kontor samt utstyrslager

pa070316
Bad og trkestativ

Valldalen

vkne opp sndag morgen med dalsidene dekket i nysn er en herlig opplevelse i hstvret. Fullt s fristende er det ikke ta p seg vtt ullunderty og trrjakke. Denne helgen var det padlesamling i Valldalen i fjordene innenfor lesund.

Vi dro av grde torsdag kveld. Nedover E6 til Dombs, og s innover Romsdalen fr vi kjrte opp Trollstigen. Det ble en obligatorisk stopp i Trollstigen der noen basehoppere kommer skremmende nr fjellveien, blant annet i Seven Sunny Days. I valldalen slo vi opp lavo sammen med et titalls andre mennesker som ogs hadde kommet over fjellet.

Fredagen gikk med til padle en elv like ved, Myklebust. Vannstanden var lav, s det var lite annet som var mulig padle.

erlend ut terskel 2
Erlend p vei ned andre terskel

Myklebust er en elv p rundt 500 meter, men det elva taper i lengde, tar den definitivt igjen p intensitet. Glisene satt godt festet p de fleste padlere som var der i mange smsklier og sm terskler.

sven i sklia
Sven i sklia

P lrdagen dro vi over med ferge til Stranda, og padlet en Embla. En liten elv med mye trange passasjer, som gjr den bde spennende og tildels interessant.

embla
Nest siste stryk p Embla

video:myklebustsklia
Meg ned sklia i myklebust - et skikkelig kick!

Ap vil ha boble

En del av kjernen av problemet i finanskrisen i USA som herjer n er at renten er blitt holdt kunstig lav, og ln som aldri burde vrt gitt er allikevel gitt og dermed ble bobla som sprakk skapt. Derfor er det en smule absurd at Reidal Sandal (Ap) ber Kristin Halvorsen om sette renta kunstig ned fordi "vanlige folk ikke skal lide av finanskrisen".

At Frp sttter, og at Hyre mener det er helt absurd, er hvertfall et tegn p at verden ikke er totalt forandret.
Les mer i arkivet November 2008 Oktober 2008 September 2008
hits