simeneide.com

Da har jeg endelig fått meg en ny blogg. nettsiden vil være den sammen som tidligere, simeneide.com, og den nye bloggen vil ta for seg mer internasjonale spørsmål. Mer riktig vil jeg vel egentlig ha tre blogger:

• jeg vil ha denne hvor jeg blogger på cirka samme måte som før,

• jeg vil ha min internasjonale blogg som ligger som hovedblogg på simeneide.com, og
• jeg vil ha ha bloggen NoSwimToday som skal være om turer om padling og slikt.

I tillegg har jeg lagt inn Twitter, som småkommentarer vil komme på.

Legg til den nye bloggen på RSS-feeden her, men ikke slett denne for det.

Her går SV i store demonstrasjoner mot EUs datalagringsdirektiv, de er imot nasjonale prøver som registrerer hvilke skoler som gjør det bra og dårlig, også presterer skoleministeren deres å forslå dette!
Nei, nei, nei. La oss for all håpe at dette blir forkastet og godt begravd sammen med de andre skamfulle ideene som har kommet frem de siste årene.

Allikevel er dette skremmende sosialistisk tankegang og kan vise hvilken vei det kan føre. Den eneste måten for at et sosialistisk praktsamfunn skal fungere, er at staten alltid vet best. Dette krever enorm kartlegging av folks liv, og da behøver vi bare å vente på en Lenin eller Stalin for at den enorme maktkonsentrasjonen skal misbrukes. Eller bare en liten glipp.

For noen år siden mente jeg at julatida ikke startet før i desember, og skrev under på opprop osv osv. I dag kan jeg ikke la vær: det er -2 i lufta og julebrusen er i butikkhyllene. Vi mangler bare snøen her oppe! ;)

... og julestresset er ikke noe problem. Begynner aldri julehandelen før lille julaften uansett!

"Lurer du på hvorfor Norge ikke bruker mer oljepenger? Da bør du lese hva som skjedde på stillehavsøya Nauru, som ble høy på dritt." Skriver DN.no.

Penger er ingen årsak til velstand. Det er kun arbeid, organisering og teknologi. Bli også med i facebook-gruppa "Handlingsregelen er best".

Nord-Trøndelag teater har gjort et lite pr-stunt. I sin oppsetning av stykket "Nabosommer - på jakt etter solen" har de gitt en egen pris til Frp-sympatisører. For voksne ikke-frp-velgere er prisen NOK 260, mens for Frp-sympatisører er prisen NOK 1629.

I helgen er det landsmøte i Unge Venstre, og programbehandlingen har vært et hett tema. Denne morgenen har vi debattert mye skolepolitikk, og Unge Venstres landsmøte har vedtatt at friskoler skal få 100% av skolepengene samt at de skal ha muligheten til å gå med profitt. Det er også viktig å merke seg at friskoler da ikke skal kunne ta mer skolepenger av eleven. Hvorfor er dette en viktig sak?

Først er friskoler en god berikelse av det norske skolesystemet. Etter at man åpnet for alternative måter å drive en skole på, har mange nye ideer dukket opp, og selv Arbeiderpartiet (og noen få i SV) har innrømmet at det er mye man kan lære av friskoler i den offentlige skolen. Om det virkelig er slik at elever ønsker å gå på en friskole fremfor en offentlig, er det et viktig signal for politikere å ta. å Forby mennesker å gå på denne skolen ser jeg som et svært dårlig løsning på problemet.

Total mulighetslikhet er et umulig mål, ettersom det sannsynligvis ville ha nødvendiggjort å fjerne familien. Allikevel er skolepolitikk viktig for å fremme sosial mobilitet, slik at alle skal ha en mulighet til å erverve seg en god utdanning selv om du ikke har foreldre med penger i ryggen. Derfor er det viktig å finansiere de friskolene elever velger å gå på med 100% av den støtten den offentlige skolen får. Videre bør man ikke kunne kreve ekstra skolepenger utover dette.

Å tro at skoler ikke kan gå med profitt er en dårlig begrunnet illusjon. I friskoler som nå ikke har lov til å gå med (synlig) profitt er det utleie av lokaler og andre avtaler muligheter som er vanskelig å regulere. I det offentlige heter disse profittene lærermøter på Color Line og byråkratiske ineffektiviteter. Derfor er løsningen å åpne opp for profitt og åpne opp for mer konkurranse. Slik blir det mer åpenhet om systemet, og konkurranse sørger for nyskapning og reduserte profitter.

Profitt er et element i så og si alle andre deler av det norske samfunnet. Barnehager, sykehus og sykehjem er alle aktører som får støtte fra det offentlige men samtidig får lov til å gå med profitt. Hva gjør skoler så forskjellige? Valgfriheten i skolen gjør at om noen skoler velger å ta skyhøy profitt som går på bekostning av utdanninger, vil elever selvfølgelig ikke velge denne skolen, og skolen vil gå konkurs. Derimot, om friskoler skaper et opplegg som elever strømmer til og vil få opplæring der, er det noe så genialt denne skolen har gjort, at litt fortjeneste må sees på som et godt incentiv for å jobbe de kveldene ekstra.

Mange friskoler kombinert med et fritt skolevalg tror jeg blir et gode for elever som helhet. Konkurranse mellom de som tilbyr skoletilbud gjør at det er de løsningene som eleven ønsker som blir prioritert, samtidig som man stiller visse kunnskapskrav til hva skolene skal ha igjennom. 100% finansiering og en gratis skole gjør at man ikke prioriterer elever med foreldre som har mye penger i lommaboka.

Det var ikke særlig enkelt å skaffe seg en studenthybel i Trondheim i år. Som studenter flest er jeg ikke kresen - jeg krever bare en billig, sentrumsnær leilighet like ved utesteder og butikker, med vindu slik at jeg ikke hører så mye lyd når jeg vil sove. Trass i disse beskjedne kravene brukte jeg opptil flere uker på å finne leiligheten min.

Studiestøtten er heller ikke mye å skryte av. Med bare 7000 i måneden kan man verken spise lunsh i kafeteriaen (man må lage matpakke!), man må lage maten sin selv, og det strekker bare til ca èn øl i uka om jeg kjøper den utenfor butikk.

Er det egentlig så ille? Tross alt er mye av disse pengene noe man får av myndighetene, og å bruke penger slik at alle kan utdanne seg kan godt begrunnes gjennom sosial mobilitet. Men allikevel - hvert år klager studenter på sin dårlige økonomiske status, selv om jeg synes de fleste studenter har det nokså godt her oppe i Trondheim. Det er vel virkelig ikke lånekassens arbeid å sørge for at du får råd til øl? For slikt må man vel kunne ta seg en ekstrajobb - bør man ikke? Studiestøtten bør hjelpe deg til å studere, ikke leve et glamoriøst liv.

Både familie og venner lurer på hvordan jeg lever her ı Bartebyen. Her er et par bilder fra student-suiten min:

Å våkne opp søndag morgen med dalsidene dekket i nysnø er en herlig opplevelse i høstværet. Fullt så fristende er det ikke å ta på seg vått ullundertøy og tørrjakke. Denne helgen var det padlesamling i Valldalen i fjordene innenfor Ålesund.

Vi dro av gårde torsdag kveld. Nedover E6 til Dombås, og så innover Romsdalen før vi kjørte opp Trollstigen. Det ble en obligatorisk stopp i Trollstigen der noen basehoppere kommer skremmende nær fjellveien, blant annet i Seven Sunny Days. I valldalen slo vi opp lavo sammen med et titalls andre mennesker som også hadde kommet over fjellet.

Fredagen gikk med til å padle en elv like ved, Myklebust. Vannstanden var lav, så det var lite annet som var mulig å padle.

En del av kjernen av problemet i finanskrisen i USA som herjer nå er at renten er blitt holdt kunstig lav, og lån som aldri burde vært gitt er allikevel gitt og dermed ble bobla som sprakk skapt. Derfor er det en smule absurd at Reidal Sandal (Ap) ber Kristin Halvorsen om å sette renta kunstig ned fordi "vanlige folk ikke skal lide av finanskrisen".

At Frp støtter, og at Høyre mener det er helt absurd, er hvertfall et tegn på at verden ikke er totalt forandret.

Etter at Boye Bjerkholt på bloggen sin annonserte sin inntreden i Nisseluefolket ble jeg litt misunnelig.

Nisseluefolket er et initiativ av Oddbjørn Jonstad, og er en liste over mennesker som har uttalt seg positivt til innvandring til Norge. Eller som siden selv sier det;

Kredittkrisen i USA har herjet mediebildet de siste dagene og ukene. Politisk er det mange som er overrasket at det er nettopp en republikansk administrasjon som griper inn i økonomien, siden de ofte har hatt den mest laizze faire-holdningen i amerikansk politikk. Hjemme er det også huskestue: Kristin Halvorsen går ut og sier at frps politikk vil føre til slike kriser, mens Frp skyter tilbake og mener de aldri ønsker noen "amerikanske tilstander i norsk politikk". Derimot synes det, i norsk debatt, å være en konsensus om årsaken til krisen:


Hva skjedde? Hvorfor gikk de forskjellige bankene nedenom og hjem?

Fannie & Freddie var to statssubsidierte banker som skulle sikre gode huslån, men isteden utnyttet firmaet sin spesielle rolle i økonomien til å ta et altfor stort lån (med staten som garanterer beløpet) og gi altfor dårlige lån som de rett og slett ikke fikk igjen. Dermed måtte den amerikanske stat garantere at om de gikk konkurs, ville staten overta hele greiene og fjerne investorene, noe som er et svært dårlig markedstiltak. For hvilken investor, spør Freakonomics, er villig til å gi penger til noe hvor hun vil miste alt om det går dårligere? Johan Norberg spør også sine lesere hvordan man best mulig kan lage en krise.

Reguleringer er heller ikke unormalt i banksystemet. Ved forrige krise innførte amerikanske politikere en "fair value accounting"-lov som skulle demme godt opp for de problemer som da oppstod. Den loven har ikke vært særlig hjelpsom i disse tider.

Andre går lenger. Dr Eamonn Butler, leder i den skotske tenketanken Adam Smith Institute, mener hele systemet er feil, og at Sentralbanker aldri kan nøytralt sette en riktig rente, fordi denne ikke vil reflektere det riktige nivået. Og han er selvfølgelig ikke alene.

Dr. Ron Paul, kongressmedlem i USA, deler også den oppfatning at det monetare systemet har vist seg at det ikke fungerer. I et interjuv hos Kudlow and Company forteller Paul hvordan bail-out'en samt de tidligere garantiene subsidierer de rike investorene som tok altfor store risikoer fordi staten til slutt ville ta tapet deres. "Det er en ny sosialisme som kommer krypende, der en stor stat står på lag med investorene".

Han advarte så tidlig som i 2003 mot denne "nye sosialismen", og selv om alle andre som nå har en presidentkampanje å vinne vil overbevise flest mulig at de så den komme, er denne urovekkende presis (se 7. avsnitt).

Så da kan vi jo spørre Kristin Halvorsen, hvordan hun kan mene at vi lever i et kapitalistisk samfunn. Bare de få tingene jeg har skrapt på oversiden av viser at det finnes subsidier og reguleringer som til stor grad gjør at markedet forvris og reduseres. Om det er noe vi skal skyte mot nå, må det være alle de hindringene som får den frivillige innsatsen og nyskapningen til å ødelegge for oss.

Vi må la grådige investtorene blø, og ikke ta deres kostnader. USA er i kjempegjeld, i en mengde de aldri har vært i før, og de etterdønninger kommer til å merkes i lang, lang tid. Å kjøpe opp er som å selge skrap til myndighetene (morsom sak). Kun 7% av USAs velgere ønsker redningspakkene.

Det finnes to typer forbud: Den første typen forbud har som mål å beskytte deg mot andre, eventuellt andre mot deg. Straffelover mot drap, voldtekt, tyveri og liknende er godt beskyttet innenfor de fleste politiske retninger. Den andre type lover skal derimot ikke beskytte deg mot andre, men mot deg selv. I veldig mange tilfeller brukes slike lover på å ulovliggjøre en handling fordi man ikke selv har godt av den. Og dermed risikerer man å bli dømt av straffelovsparagrafen fordi lovgiverne mener du skader deg selv - en dobbel straff, rett og slett.

Ta for eksempel prostitusjon. Debatten har i lengre tid rast her i Norge, og det ser ut til at vi går inn mot et forbud for kjøp av sex. Dette argumentet springer ut ifra en naturlig holdning fra mange av oss her i landet, nemlig at dette ikke er noen "naturlig" måte å handle på. For å løse 'problemet' bruker man det enkleste middelet man kjenner til siden etterkrigstiden planøkonomi: Forbud.

Jeg tror de aller fleste mennesker vet selv best hva de vil. Selvfølgelig klarer vi mennesker aldri å ta de absolutt rette valgene for hvordan vi skal leve livene våre, men siden vi alle har så forskjellige mål og tanker, er den med klart best mulighet til å velge hva som er best for meg - meg selv. Dette gjelder selvfølgelig de prostituerte også, og dermed vil jeg gjerne spørre:

Hva har forbudet egentlig gjort med kvinnens situasjon?
Svaret: Fint lite.

Foruten å ta fra kvinnen sitt valg i den situasjonen hun var i, slik at hun ikke lenger har denne muligheten til å tjene penger på, har du nemlig gjort svært lite for denne kvinnen. Kun tatt jobben hennes. De fleste prostituerte er oppegående mennesker som vet å velge den beste muligheten for seg selv. Derfor må vi anta at nettopp prostitusjon er den beste muligheten.

Dette kan generaliseres til å gjelder alle slike lover som tar sikte på å beskytte deg mot deg selv. Lovene mener at din oppførsel skader deg selv, og derfor bør man ikke få lov til å holde på med det. Det disse lovgiverne glemmer, er at mange i en slik situasjon ofte faller ned på det nest beste alternativet, slik at situasjonen ikke bedrer seg, men gjør det verre for de som menes å hjelpe. Det er et stort problem.

En venn av meg har foreviget ekstremsportveko 2008, virkelig flott redigering! :)

I dag våknet jeg litt fortumlet klokken elleve etter en fuktig kveld i går, og fant ut at jeg ikke rakk å få kjøpt frokost og middag til i dag da jeg hastet meg til butikken før ølsalget i går. Utenfor hybelen i dag ble jeg fristet med mange gode tilbud fra både Big Bite og Burger King, noe jeg absolutt egentlig ikke har råd til. Mitt mål var derimot Brustadbua på bakklandet, en liten og overfylt "kiosk".

Hva er virkelig problemet med disse buene? Jeg slipper å betale i dyre dommer for mat på restaurant, og studenten som jobbet i butikken får nok en grei ekstrainntekt og mulighet til å jobbe på en dag man ikke har forelesninger. Loven som nekter butikker å holde åpent på søndager er jo en gavepakke til resturanteiere og seven-eleven som selger varene til dobbel pris. Rettferdig?

Nei, leve brustadbuene!



...og alle andre som holder åpent på søndager.

Det ser virkelig ut til at Arbeiderpartiet har knekket den såkalte Frp-koden. Det var ikke vanskelig, ser det ut som, bare bli som Frp! Det viktigste er jo at Jens og gjengen holder seg i regjeringskontorene. For min del har jeg hatt store vansker med å se forskjellen mellom de to partiene, og linjene blir ytterlige vanskeligere når Jens nå kommer med ny transportsatsning og strammere asylpolitikk som to av sine hovedsaker.

Så mens Frpere kaller Apere kommunistsvin og sosialister på TV2-kommentator Kjetil Løsets blogg, morer jeg meg med denne:

"De fattigste landene tar alt for liten del i verdenshandelen. Det må vi gjøre noe med." skriver Tor i en bloggpost om handel og hvordan det kan hjelpe U-land. Det er verdt å lese. Også kan du lese mitt tilsvar, eller supplement etterpå:

Tor, for å ta det siste først, den beste måten for Norge å kjempe på U-landenes side er å droppe sine egne tollbarrierer og subsidier. På den måten vil kanskje resten av den rike verden se hvilken fordel det også er for dem selv å droppe disse fordyrende ordningene.

For handel er ikke bare bra for U-landet. Det er også bra for de som kjøper maten, gjennom billig(ere) produksjon enn det som er mulig i Norge. På den måten kan du se det som en "vinn-vinn"-situasjon der begge tjener (for ellers ville vel U-landet spist maten selv?).

Problematikken rundt matvarekrisen har de fleste økonomer en helt annen holdning til enn globaliseringsmotstandere. De mener at den nåværende planøkonomien i nesten all matproduksjon gjør at markedet omstiller seg langt dårligere ved en endring i etterspørsel, og dermed forsterker krisen. Derfor vil man sannsynligvis skape mye mindre problemer om subsidiene/tollmurene fjernes enn ellers.

Transportkostnader er virkelig et idiotisk poeng å komme med, noe du delvis poengterer. Av miljøgasser som slippes ut ved transport av en matvare, er det 9/10 som slippes ut fra kjøpesenteret og hjem til kjøleskapet. Den resterende tiendelen kommer fra en flott kollektivtransportordning fra Ghana og til Norge.

Den største grunnen til at fattige U-land ikke har mye handel er nettopp på grunn av barrierer ved landbruk. Et land må bygge seg opp, og kan ikke starte med industri uten å ha hatt landbruk først - hvertfall har ikke jeg sett noen eksempler på dette før.

Et U-land trenger både import og eksport for å opprettholde en balanse, ren eksport gjør at de "gir bort" varene sine, mens en balanse gjør at de både får solgt sine produkter i utlandet samtidig som de får andre produkter selv som de ikke produserer i bytte. (Ren eksport fører også til stor inflasjon)

Til slutt føler jeg at jeg må si noe om resten av de rike lands subsidier. For joda, de har gode konkurransevilkår med subsidiene sine. Derimot tror jeg det er bedre å åpne opp og heller importere fra de, enn å kjøpe av de "enda rikere" norske bøndene. Om EU ønsker å subsidiere matvanene våre får de bare gjøre det, men jeg tviler på at de vil synes det er lurt i lengden. Og etter å se hvilken fordel vi har av å ha åpnet grensene våre, vil de nok følge etter.

I vinter skrev jeg et innlegg om en av mine første isklatringsturer. Denne ble derimot ikke publisert på denne bloggen, men på en annen som jeg egentlig ikke har oppdatert i ettertid. Siden vinteren nærmer seg tenkte jeg det var på sin plass å legge den inn i denne bloggen i tillegg. Håper den er til inspirasjon. :)

---

On Friday I travelled with some friends up from Sandefjord to a small place in Telemark called Rjukan. Rjukan is well known for its ice climbing facilities, and we were very eager to learn more about this unfamiliar sport that involved axes and crampons. However, Friday was spent shopping food, skiing in the slopes near Gaustadblikk and for my own pleasure, building a small snow cave in the evening.

Rjukanfossen
We started Saturday morning and went to Krokan. It was lightly clouded, and around -2 degrees centigrade, or in other words, perfect for climbing the ice. There is a large waterfall and has been famous for a long time. It is now partially used for hydropower, and is therefore normally much reduced in size. However, we went to Rjukan at the middle of the winter, and were more interested in the large ice crag close by. Our instructor, Tom Brodie, easily ran the first routes so that we could try them on top rope.

Trusting your axes
The first ascent was challenging. There is a lot of new equipment; you have two crampons on your legs, you are loaded with different kinds of clothes, have an uncomfortable helmet on your head and got two sharp axes in your hands. In front of you is a 20 metre high wall of frozen water.

Making the first move, piercing your axe into the wall and move your left foot up 20 cm was alright, but when it comes to moving the second feet up at the same level you start pondering if frozen ice are able to hold 80 kg of flesh and bones through a small piece of sharp metal. I mean, its nothing but water! But it held, believe it if you can.

Technique
The technique of ice climbing is not the same as normal rock climbing. I started piercing the ice with my axe, but after a few attempts, I realized that by attacking the ice in such a way just made it a lot worse for myself when I was supposed to get my axe out of the same ice. Tom firmly suggested using a flick-tactic instead, leaving the axe just inside the ice. It worked very well.

Using your legs is also an interesting concept in ice climbing. In the beginning, I was very eager to bend them and lean them into the ice. But this was highly demanding for my muscles, and when I realized it was much easier standing straight up with the legs, everything went much smoother.

Leading - the great challenge of climbing (except free soloing)
When I felt comfortable with my axes, crampons, the flicking and realizing that my life dependent on something that was melting all around me (it was around 2 degrees later that day), I pulled the rope down from its holds at the top and added some bolts on my harness. It was time for leading the route myself. When you lead it means that there is no rope above you. You are inserting bolts that you connect a rope you bring with you as you climb the wall. This means that if you fall while inserting an ice bolt, you will fall down to you previous bolt before you are caught. The advantage of leading is that you do not need to have been at the top of the wall in order to climb the route.

Even though the routes do not get physically more difficult, there is clearly a more mental aspect to leading instead of climbing on a top rope. You know that if you fall on a lead, there is a slightly chance that your bolts will not hold, and that you will fall all the way down to your buddy which could be up to 30 metres. This is what makes climbing such an exciting sport overall; the moves themselves might not be that easy, but if you know that a failure can get consequences, you need to overcome your own fear before going on.

International ice
When we were climbing, there were many people at the various small walls. I met people from Scotland, Sweden, Germany, England and Denmark. It seemed like it was a very international area. This theory was improved by the fact that I did not meet another Norwegian there before the second day there. A bit ironic, considering that Rjukan lies in the middle of Norway. One can really wonder why not more neighbours of the remains of the Asgard has been attracked to its goddess.

Ice climbing - its just great!
There is no doubt; ice climbing is a great sport. It gives you a continuous physical challenge, for example when you try to use all of your muscles in your hands for not losing your grip and fall down from the overhang you cannot get through. The mental challenge is just as grand, climbing on thin ice with bolts that you know should hold, but there is always that doubt. Finally, there is the beauty of the ice, the surroundings and of getting to the top of the frozen water. It is something that cannot be told, it has to be experienced before you can imagine how it is.

Det er flere tydninger på at de siste års store vekst i verdensøkonomien begynner å halte. The big Credit Crunch i USA , høye matevare- og oljepriser samt nullvekst i boligmarkedet gjør at folk begynner å bli skeptiske. Blant skeptikerne er Audun Lysbakken, nestleder i SV. Han har snakket med noen folk i byggebransjen som har fått permitteringsvarsel på grunn av manglede oppdrag i byggenæringen. Jeg kjenner også endel som bygger hus, og flere tenker på alternative yrkesveier allerede. Jeg synes ikke nedgangstider er særlig morsomme jeg heller.

Det kan godt hende at faren er reel, og her skal jeg ikke utfordre Lysbakken. Derimot må jeg si konklusjonen hans er langt fra det jeg mener vil gjøre at vi minimerer problemet med den potensielle lavkonjukturen fremfor oss. For Lysbakken mener at i en lavkonjukturperiode er det viktig at lønninger ikke presses nedover, at ingen mister jobben osv. Derimot er nok stillingsvernet i norsk industri såpass sterkt og lite fleksibelt at de kan forverre nedgangstiden ytterligere.

For hva er egentlig alternativet til en bedrift dersom de ikke har mulighet til å redusere lønninger i en nedgangstid? Jo, enten må de ta en masseoppsigelse, eller så går de konkurs. Ingen av alternativene er særlig fristende, arbeidsledighet blir høyere, og uten å bli fristet til å tegne et 'supply&demand'-diagram vil totale BNP bli lavere enn om vi hadde hatt et mer fleksibelt næringsliv. Dermed vil nedgangstiden bli forsterket ytterligere, til det verste for alle (,også folk flest om man vil).

La meg nå presisere at jeg absolutt ikke er imot fagforeninger (med mindre de holder seg til lønnsforhandlinger og holder seg unna de norske lovene selvfølgelig). Derimot bør fagforeningene tenke igjennom sin egen posisjon, og heller lette litt på trykket når det trengs, enn å holde på både antall og lønn helt til det smeller.

Ellers har jo Lysbakken økonomiske tanker morsommere innslag, som da han mente konkurranse økte prisene på diverse varer, noe jeg synes Vox populi svarte rimelig godt på. For å bruke hans eget uttrykk: "Lysbakken gikk rett i gulvet."

Betyr dette at jeg er kvalifisert til å si det jeg virkelig mener om norsk landbruk? At handelsbarrierer og norske subsidier må ned!

Frank Zappa knuser de konservative i spørsmålet om å sensurere syv amerikanske banneord. Man må vel være for ytringsfrihet enten det gjelder Muhammed-karikaturer eller fritt valg av flagg på 17. mai.

En undersøkelse som ble gjort av Civita høsten 2007 blant norske ungdommer om kommunismen og nazismen. Den viste at de Nazistiske forbrytelser var langt mer kjent enn de som har blitt begått i kommunistiske regimer. Til sammenlikning kjente mange om Auschwitz, men få om Gulag i Sovjet. Derfor publiserer Civita nå en bok som heter "Storebror dreper - om totalitarisme", og jeg har klart å få en tidlig utgave av den. På side 38 finner man dette bilde med følgende billedtekst: "Kannibalisme og sult under Lenin - 1920".



Jeg tror ikke bildet trenger videre forklaring.

Ifølge dagens Verdens Gang vil Lena Jensen og Sosialistisk Venstreparti forby alle som ikke er tilknyttet en skole å starte skolefritidsordninger. Det vil si at det kun er skolene selv som får lov til å drive SFO. Dette skal gjøre ordningen bedre og ha mer samarbeid med skolen, hevder Jensen (er det noen som forstår argumentet?).

Derimot tror jeg ikke dette vil få SFO-ordningene til å bli bedre, men derimot skade de i stort omfang. Det er ikke gitt at man samarbeider bedre om alt blir styrt fra skolen. Store institusjoner har fort for å bli veldig byråkratiske, og det kan også hende at skolene ikke har kapasitet eller tid til å drive SFO. Hva skal man da gjøre, om lærerstaben rett og slett ikke har mulighet til å ta engasjementet til en SFO?

Og hvor er SV sitt syn på det gode mennesket, som tar ansvar og hjelper hverandre. Jeg tviler det finnes veldig mange SFO-kapitalister som tjener seg styrtrike på starte diverse SFO-ordninger i det ganske land. Derimot tror jeg det er mange lokalsamfunn med ressurssterke mødre og fedre som ønsker å ha SFO ved skolen, og dermed engasjerer seg aktivt for å få det til. Tenk deg et foreldredrevet SFO der hver foreldre er på vakt en gang annen hver uke for å passe på barna sine. Når ambulansepappaen kommer og viser hvordan man legger andre i stabilt sideleie, eller brannmann-mamma lar barna få kjøre opp i brannvesenets kranbil. Eller tenk på alle de mulighetene som er tilstede, men som ingen har tenkt på enda. De vil ikke eksistere om alt skal være skoledrevet.

Det andre elementet med denne artikkelen er et veldig interessant paradoks som er ganske vanlig blant norske politikere. Politikerne finner ut at en ordning ikke fungerer like bra i alle kommuner (les: lokale krefter prioriterer pengene annerledes), derfor skylder de på kommunenes dårlige jobb (les: finner en kommune opposisjonen styrer), ber at de skaper en bedre SFO-ordning (fordi opposisjonen ikke kan noe om politikk) og sier at prisen på ordningen må ned (fordi det hjelper veldig godt mot den haltende ordningen allerede). Slik skjer også når SV skylder på Erling Lae i Oslo for at sfo-prisene har økt i Oslo.


"Mange steder er SFO kun blitt et oppholdssted for barn. I stedet bør det være en sosial arena hvor alle barn kan inkluderes og få leksehjelp (...) Lena Jensen (SV) mener Oslo (...) burde gått foran som foregangskommune og satt SFO-prisen ned. Istedet har prisen gått opp med 4,2% siden i fjor."

4,2 prosent?! Det er vel rundt halvparten på hva inflasjonen på offentlige tjenester er i år. Så egentlig gjør jo Oslo nettopp det Lena vil...

Etter at WTO-forhandlingene har krasjlandet er det veldig moro å se på Milton Friedmanns debatt om handelsbarrierer. Det er et oppfriskende pust som sier at man heller bør åpne grensene og ikke innføre tollbarrierer på varer som blir subsidiert i andre land: "If they want to supply us with cheap goods, why should we argue?"

Først blir vi kjent med noe av teoriene til Friedmann når han besøker forskjellige land, deretter går  det en debatt  mellom en fagforeningsmann, en bedriftseier og Friedmann selv. De to førstnevnte er ikke like begeistret for hans tanker, og Friedmann begrunner også det godt.

Anbefales!

>

Etter at sangen har irritert meg grenseløst på radio de siste ukene, er det endelig godt den gir noe godt igjen! Giske er jo en beskjeden mann.

I tillegg har jeg sittet i punkprogramkomitèen til Unge Venstre som leverte inn sitt andre utkast til Landsstyret på sommerleiren for litt over en uke siden. Der har det vært heftige debatter innad i organisasjonen, og jeg håper vi får et godt utgangspunkt for mye politisk debatt på landsmøte til Unge Venstre i høst.

Men utkastet er ferdiglevert og komiteen er ferdig. Samtidig var jeg på ekstraordinært årsmøte i både Vestfold og Sandefjord idag, der nye ledere ble valgt. Jeg flytter til Trondheim til høsten og håper å kunne engasjere meg der, men jeg håper Vestfold UV vil vokse og kunne bli et sterkt lag i et av Norges desidert peneste fylker. Ønsker Lars Kristian Lien lykke til med å fortsette der jeg sluttet!